Den ynke er en kompleks psykologiske, filosofiske og språklige konsept utviklet av Julia Kristeva i hennes 1980 bok krefter of Horror. Hun var delvis inspirert av tidligere ideene til den franske forfatteren, tenker og dissident surrealistiske, Georges Bataille. Det kan sies veldig enkelt at den ynke består av disse elementene, spesielt av kroppen, som bryter og truer vår følelse av renhet og anstendighet. Kristeva seg kommentert "nekte og lik Vis meg at hva permanent kjørte til side for å leve". i praksis det ynke dekker alle kroppsfunksjoner, eller aspekter av kroppen, som anses urene eller upassende for offentlig visning eller diskusjon. På ynke har en sterk feministisk sammenheng, i at kvinnelige kroppsfunksjoner spesielt er "abjected" av en patriarkalsk sosial orden. I 1980- og 1990-tallet mange artister ble klar over denne teorien og reflekterte det i sitt arbeid. I 1993 Whitney Museum, New York, iscenesatt en utstilling med tittelen ynke kunst: frastøting og ønske in American Art, som ga begrepet en bredere valuta i kunsten. Cindy Sherman sett som en sentral bidragsyter til den ytterste i kunst, samt mange andre inkludert Louise Bourgeois, Helen Chadwick, Paul McCarthy, Gilbert & George, Robert Gober, Carolee Schneemann, Kiki Smith og Jake og dinosaurer Chapman.