Lenge holdt tro at monarker var Guds politiske forvaltere på jorden. Fordi deres autoritet til å styre angivelig kom direkte fra Gud, beslutningsprosessen monarker ble ansett for å være ufeilbarlig og dermed kunne ikke settes spørsmålstegn ved. Noen av England's Stuart-kongene i det syttende århundre sett seg selv som kjennelse av guddommelig rett, at mange fag avvist, selv til punktet av borgerkrigen i 1640-tallet og den halshugget av Charles jeg i 1649.