Vi blir så vant til kjent konvensjoner i vår daglige bruk av ulike medier at kodene involvert ofte synes "gjennomsiktig", og mediet i seg selv synes nøytrale. Medium er preget av instrumentalist tenker som rent et middel til en slutt når teksten er ansett som en "refleksjon", en 'representasjon' eller en 'uttrykket'. Status for teksten som tekst - dens 'textuality' og vesentlighet - er minimert. Commonsense forteller oss at det betydde er unmediated og signifier er "gjennomsiktig" og rent denotative, som når vi tolker TV eller fotografering som "et vindu på verden".